Forhandlingsbarnet, det er meg det.
"alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring" vert det sagt i kapitel 9a i opplæringsmiljølova (2010).
"Begrepet «forhandlingsbarna» er uttrykk for et moderne syn på barn innenfor familien, der barn på demokratisk vis blir hørt på og tatt hensyn til. Synet på barn som selvstendige individer gjenspeiles i FNs barnekonvensjon, der barns rett til medvirkning og deltakelse er blant hovedprinsippene"(Stor.mld.nr.39:2001-2002).
Forhandlingsbarnet er eit nytt begrep for meg, men innhaldet i begrepet gjenspeglar både meg og mine søsken. Vi får vere med og ta val i familiesamanhengar og blir alle høyrt. Vi har og lært at ein kan ikkje få viljen sin alltid, tenk på dei andre og. Eg kan desverre ikkje lenkje forhandlingsbarnet til klasserommet, fordi eg ikkje har noko kjennskap til det utanom kva eg sjølv opplevde som elev.
"Det kompetente forhandlingsbarnet er først og fremst dyktig på grunn av sin evne til å finne gode argumenter som kan overbevise voksne om at deres interesser bør få gjennomslag"(Bungum, 2008:23).
I klassa mi var der alltid nokre som trengde merksemd og gjorde alt for nå målet. Stygge kommentarar, leksenekt osv var vanleg. I slike situasjonar gjorde lærarane ikkje mykje anna enn å oversjå eller ta vedkommande ut på gongen. Forhandling var der ikkje mykje av, om det forekom vart mesteparten av fokuset i timen brukt til dette. Korleis få eleven til å sjå kor grensa går?
Eg veit ikkje. Ein ting eg er sikker på, mobilen har ingenting i eit klasserom å gjere utanom ved bruk av skulerelaterte applikasjonar. Sjølv om nokre elevar kanskje påstår at det hjelper på det fysiske og psykososiale miljøet.
-------------------------------------------------------------------------------
Bungum, Brita: 2008. Barndommens tid og foreldres arbeidsliv.
ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:123489/FULLTEXT01 - besøkt 15.11.2011
Opplæringsmiljølova: 2010. Elevane sitt skulemiljø kapitel 9. http://www.udir.no/Laringsmiljo/Laringsmiljo/Veileder-til-opplaringsloven-kapittel-9a--elevenes-skolemiljo/Elevane-sitt-skulemiljo/ - besøkt 15.11.2011
Stor.mld.nr.39:2001-2002. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/2001-2002/stmeld-nr-39-2001-2002-/2/3.html?id=470913 - besøkt 15.11.2011
Forhandlingsbarnet var et nytt begrep for meg også, og før jeg satte meg inn i hva det innebar, følte jeg at dette var et negativt ladet ord. Innlegget ditt har fått det til å bli et positivt ladet ord, samtidig som det hos enkelte kan ha negativ effekt. At barn skal være inkludert i saker som omhandler dem er helt klart, og det høres ut som om at du og søsknene dine har fått en god oppdragelse. Dere har fått muligheten til å forhandle, samtidig som dere har fått oppdragelse i at man ikke alltid kan få viljen sin. Det siste der vil jeg anta er vesentlig for at forhandlingsbarnet skal få en positiv klang i mine ører. Begrepet forhandlingsbarn for meg er i utgangspunktet et begrep myntet på barn som hele tiden forhandler, og dermed undergraver de voksnes autoritet, som jeg mener voksne skal være overfor barna sine. Dette vil de naturligvis ta med seg i klasserommet, og det vil være vanskelig å drive undervisning dersom man hele tiden må bruke tid til å forhandle med elevene. Her må læreren finne en balansegang mellom å være autoritær og inkluderende med mål om å få et godt samarbeid med elevene. Elevene må vite at det er læreren som bestemmer, og som du sier, vite at man ikke alltid kan få viljen sin. Derimot vil en lærer som kun baserer seg på å være autoritær både stride imot barnekonvensjonen, samtidig som de ikke får utviklet seg til å delta i diskusjoner og komme med egne standpunkt.
SvarSlettDet kan forresten være lurt å bruke bloggetikettene som står øverst i hver leksjon. Vet ikke om det er et krav for å få bloggen godkjent som arbeidskrav, men det er vanskelig å se hvilke delemne innleggene dine tilhører. Ellers liker jeg veldig godt tegningene som du legger inn ;)
SvarSlettTakk for fine kommentarar! Skal sjekke ut bloggetikettane med ein gong.
SvarSlettEin konsekvens av å vere forhandlingsbarn kan vere at ein blir veldig fokusert på å diskutere, til og med berre for å ha ein diskusjon. Å vete kor ein skal stoppe, å vete kor grensa går. Om ein ser på samfunnet elles er det mykje som tøyer grensene, heilt til vi skapar nye grenser, både gode og dårlege. Som du seier må læraren finne balansegongen, og då er det kanskje viktig at læraren er veldig klar på kor grensa går, for eg trur det er mange barn som ikkje veit kor den grensa går fordi nokre foreldre ikkje er strenge nok. Så er problemstillinga korleis skal lærarane gå fram for å gjere seg forstått utan at elevane tek seg nær av det eller ikkje bryr seg.